segunda-feira, 16 de abril de 2018

Når RBK ikke er seg sjøl er det ingen forskjell på dem og røkla

Med unntak av Molde-kampen er Rosenborg mest Rosenborg i navnet. Det er ikke godt nok og må være til ettertanke for Kåre Ingebrigtsen.

FOTBALLENS LOVER FORTELLER at Bodø/Glimt skulle hatt straffespark to og et halvt minutt på overtid. Det fikk de ikke. Jeg vil ikke kalle det en direkte dommertabbe, det var veldig trangt og mye trafikk, men straffe var det. TV-bildene viser det. Og slik slapp et Rosenborg, som gikk mange skritt tilbake på prestasjonsskalaen, billig unna i Bodø.
Det er alltid godt å vinne på en dårlig dag.
Måten det skjedde på må likevel være til en smule bekymring.
ROSENBORG HOLDT RIKTIGNOKnullen for første gang på bortebane denne sesongen. Det er selvfølgelig et pluss. Men de manglet offensiv samhandling, skapte knapt sjanser, tok ikke kontringene, slo langt istedenfor å bygge opp spillet på RBK-vis og ga fra seg det psykologiske overtaket scoringen ga dem. Det er minus, minus. Og når Nicklas Bendtner i tillegg er usynlig er også x-faktoren borte.
Det er ikke sånn det skal være, det er ikke forsvarsspillerne vi skal snakke om etter en kamp mot Bodø/Glimt.
Kravene og forventningene i Trondheim er større enn det.
LIKEVEL, POENGENE SYNES på tabellen der Rosenborg nå er på sjetteplass selv om de ikke var gode på Aspmyra. De var mest seige, langtslående og langsomme. Ingenting av det vi så mot Molde ble gjenskapt i Bodø. Det samme laget spilte en helt annen fotball. Og når aggressivitet, balltempo, bevegelser og kontringsvilje mangler skiller ikke Rosenborg seg ut blant den gemene hop som utgjør den meget uforutsigbare Eliteserien.

Da blir selv tittelforsvarerne og storfavorittene mest som de fleste.
Ganske middels.
ROSENBORGS LUFT- OG dødballstyrke hadde scoret fire av lagets sju mål på de fire første kampene, tre av dem på cornere. Bodø/Glimt hadde sluppet inn seks av åtte baklengsmål på defensive dødballer. Så skulle Rosenborg få høl på det var en corner det beste veddemålet i fraværet av det allerede nevnte.
Etter det jeg antar var en liten hårføner fra trener Kåre Ingebrigtsen i pausen, de hadde i hvert fall fortjent det etter den tiltaksløse førsteomgangen, kom 0–1 på den første dødballen i andre omgang.
DEN VAR BRA, det skal Rosenborg ha. Når Vegar Eggen Hedenstad virkelig rapper til ballen kommer innsvingerne fort. Når Alexander Søderlund møter ved den første stolpen har Rosenborg den kraften og tilstedeværelsen som trengs. Og mot den kombinasjonen var allerede defensivt skjøre Bodø/Glimt sjanseløse.
Det var ikke den verste dødballen de har sluppet inn i år.
Men så lenge det var den sjuende er forsvarsevnen på faste situasjoner blitt et betydelig problem.
LIKEVEL EVNET IKKE Rosenborg å bygge overtak på den tidlige scoringen etter pause. De ga heller fra seg initiativet, slapp hjemmelaget nærmere, fikk muligheter og sjanser imot og levde derfor farlig. Hvilket betyr at det vi så på Lerkendal sist søndag, Rosenborgs høyeste nivå og slik det skal være i Norges største fotballklubb, inntil videre er unntaket fra regelen i 2018.
Eller et blaff om du vil.
Det er middels som har vært den røde tråden.
BODØ/GLIMT SPILTE sin fjerde kamp på rad uten å score mål. Det er første gang i klubbens historie. Alt det andre de gjorde fra 0–1 (47) var positivt og hadde fortjent poeng. Det er en gjenganger for lag på den nedre delen av tabellen. Og så straffesparket da, som de ikke fikk i kampens 93. minutt.
Det er bare uflaks.


Nenhum comentário:

Postar um comentário